Petit basset griffon vendéen

Denne vakre hunden stammer fra den franske provinsen Vendéen. Petit basseten stammer fra rasen Grand basset griffon vendéen, som er en større variant. Fram til 1950 ble petit og grand sett på som samme rase. Ordet basset betyr nær marken i referanse til rasens korte bein. Grand har likevel lengre bein, og er derfor større. Det antas dessuten at Grand griffon vendéen er stamfar, og at Petit ble til som følge av en mutasjon.

Rasen holdt på å dø ut etter den franske revolusjonen. Heldigvis var det noen dyktige oppdrettere som klarte å forhindre det. Foruten å være liten er hunden ellers nokså sterk og kvikk, med en kropp som er noe rektangulær. Petiten har store og mørke øyne, samt smale og korte ører. Halen er kort, og hunden beveger seg lett og harmonisk. Som regel er den mellom 34 og 38 cm lang.

Lærevillig og passer godt inn i hjem

Petit basset griffon vendéen er livlig, lærevillig og modig. Den er robust og spenstig, og fungerer godt som jakthund på rev, hare og rådyr. Pelsens dens er svært beskyttende. Når petitens bruksegenskaper ivaretas, er den en fin familiehund som kommer godt overens med barn. Generelt sett er rasen sunn og frisk, både mentalt og fysisk. Den gode helsen gjør at de fleste eksemplarer lever til de er 12–13 år gamle, noen enda mer (opptil 17 år).

Selv om petit basset griffon vendéen jevnt over nyter god helse, er den disponert for sykdommer som ørebetennelse, hudlidelser (dermatitter) og hypotyrioidisme. Ørebetennelse skyldes gjerne at den reagerer på gjærsopp. Når hunden er mellom 6 og 18 måneder gammel kan noen eksemplarer bli utsatt for «Petit basset griffon vendéen smertesyndrom». Dette kjennetegnes av feber, nedsatt tilstand og vondt i nakken. De fleste eksemplarer som får denne sykdommen, vokser den heldigvis av seg etter hvert.