Redningshunder

Noe av det viktigste vi kan trene opp hunder til, er å bli såkalte redningshunder. Disse kan finne savnede dyr og mennesker ved å bruke hundens overlegne luktesans. Her er det ofte snakk om mennesker som har blitt tatt av for eksempel snøskred, og befinner seg flere meter under snøen. Da er det redningshunden som ved hjelp av snuten lokaliserer seg fram til offeret. Hunden utgjør dermed ofte forskjellen på liv og død.

Fordi slike hunder gjør en såpass viktig jobb, stilles det en del krav til dem. En hund som har blitt godkjent som redningshund, må godkjennes på nytt igjen etter to år. Det er blant andre organisasjonen Norske Redningshunder som utdanner hunder til å gjøre ettersøksarbeid, selv om hundene politiet og Forsvaret benytter seg av har lignende opplæring. Norsk Kennel Klub (NKK) har et register over godkjente hunder.

Alle raser egner seg

I utgangspunktet skal alle typer hunder kunne utføre redningsarbeid, men noen er vanligere å bruke enn andre. Bayersk viltsporhund er ganske populær. Denne rasen ble i sin tid avlet fram for å finne skadde dyr. Noe av det viktigste er at hunden sammen med eier kan ferdes i terreng, gjerne opp fjellskrenter. Har hunden først fått ferten av noe, må den ha overskudd nok til ikke å gi seg.

Hundefører bør også være i god nok form. Det er ikke nødvendig å være supertrent, men de må kunne under vanskelige værforhold. I Norge er det tross alt ikke uvanlig med minusgrader, snø og sterk vind til fjells. De aller fleste søk foregår riktignok i skogen. En redningsaksjon kan dessuten vare fra bare noen timer til flere dager. Redningshundene og førerne deres er blant landets glemte helter, da det ikke er alle som er klar over den uvurderlige jobben de gjør. Denne typen redningsarbeid er dessuten frivillig.